Vi må være faktabasert i vårt arbeid
Kunnskap er nøkkelen til å forebygge drukning. Ved å samle og analysere statistikk, forskning og erfaringer kan vi forstå hvem som er mest utsatt, hvorfor ulykker skjer og hvilke tiltak som faktisk virker. Dette gir grunnlaget for målrettet innsats og tryggere hverdager i og ved vann.
Kunnskap er avgjørende for både å forstå hvorfor drukningsulykker skjer, men også for å kunne iverksette riktige tiltak. Å samle, analysere og tilgjengeliggjøre relevant statistikk, fakta og innsikt er en prioritert oppgave i videre arbeid for Flyte, så snart vi har finansiering på plass.
Hva statistikken forteller oss om drukning
Vi vet mye allerede, men trenger å vite og forstå mer. Det vi vet allerede gir imidlertid viktige føringer for hvor vi mener innsatsen bør settes inn, og hva vi mener handlingsplanen bør fokuseres rundt:
• Antallet drukningsulykker er redusert de siste 40 årene, men ikke tilstrekkelig.
• 95 mennesker mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2024. Det er en økning på 20 % fra året før og 14 % fra gjennomsnittet de siste 5 årene.
• Drukningsulykker er et samfunnsproblem. Det er nå flere som mister livet i drukning enn i trafikken.
• Drukning skjer over hele landet og i alle fylker.
• Godt over halvparten av dem som drukner, faller fra land eller fra båt.
• De fleste av dem som drukner, er menn, og en stor andel av disse er over 60 år.
• Menn bruker sjeldnere redningsvest enn kvinner og barn, og menn er oftere alkoholpåvirket enn kvinner ved, i og på vannet.
• Menn er ikke like gode til å vurdere risiko som kvinner.
• Mer enn 13 prosent av drukningsulykkene skjer under bading.
• Norge er dårligst på svømmeopplæring i Norden, og kun 4 av 10 tiåringer kan svømme 200 meter, ifølge en spørreundersøkelse fra 2021 (svømmedyktighet).
• Mennesker med fremmedkulturell bakgrunn har dårligere svømmeferdigheter enn andre.
Dette er bare noe av innsikten som danner bakteppet for det viktige drukningsforebyggende arbeidet.
For oppdatert informasjon om drukningsulykker, se nasjonal drukningsstatistikk Se rs.no/drukning.
Nasjonal drukningsstatistikk
Redningsselskapet fører månedlig statistikk over drukninger i Norge. Drukningsstatistikken gir mer kunnskap om fatale drukningsulykker, og skal bidra til treffsikre og mer målrettede forebyggende tiltak.
Les mer
Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk
Sjøfartsdirektoratet fører statistikk som involverer fritidsfartøy i Norge, og har kartlagt dødsulykker i forbindelse med fritidsbåt siden 2001.
Dødsulykker med fritidsbåt som ikke skyldes drukning, er ikke med i statistikken. I 2024 gjaldt det fire personer.
Registerstudiet
Drukning er en forebyggbar dødsårsak, men uten kunnskap om hvem pasientene er, er det umulig å forstå belastningen på familiene eller å utvikle effektive forebyggingsstrategier. For å kunne utarbeide målrettede forebyggende tiltak og evaluere intervensjoner, er det essensielt med omfattende data om både dødelige og ikke-dødelige drukninger i Norge.
Markedsundersøkelse 2024
Skal vi endre adferd, må vi endre holdninger. Skal vi treffe med budskap og gjøre en forskjell, må vi vite mer om folks holdninger og adferd.
Drukningsulykker i Norge 2019-2023
Redningsselskapet har analysert drukningsulykkene i Norge mellom 2019 og 2023.
I rapporten Drukningsulykker i Norge 2019 – 2023 kan du lese mer om:
Nordmenns svømmeferdigheter
I 2021 fikk Norges Svømmeforbund (NSF) og Redningsselskapet (RS) gjennomført to undersøkelser om svømmeferdigheter og vannkompetanse, blant henholdsvis 10-åringer og voksne i Norge.
Undersøkelsen av norske tiåringers svømmeferdigheter, viste at kun 41 % kan svømme 200 meter eller mer. Det er dårligst i Norden, og langt etter for eksempel Sverige (92 %) og Danmark (79 %). Se hele undersøkelsen her
Også voksne i Norge er dårligere svømmere enn i nabolandene. Mens 64 % av den voksne befolkningen i Norge kan svømme 200 meter eller mer, er tilsvarende tall for Sverige og Danmark henholdsvis 86 % og 73 %. Se hele undersøkelsen her
FN: «UN Resolution on Global Drowning Prevention»
FN vedtok resolusjonen om global drukningsforebygging i april 2021. Det er den første resolusjonen om dette temaet i organisasjonens historie. Samtidig ble det bestemt at 25. juli skal være den årlige verdensdagen for å forebygge drukning. Les resolusjonen her
WHO: Resolusjonen «Accelerating action on global drowning prevention»
I mai 2023 ble resolusjonen «Accelerating action on global drowning prevention» vedtatt på World Health Assembly i Geneve. Det årlige møtet er øverste beslutningsorgan i Verdens Helseorganisasjon (WHO). Resolusjonen følger opp FN-resolusjonen om global drukningsforebygging fra 2021.
I WHO-resolusjonen oppfordres medlemsstatene og deres partnere til å intensivere arbeidet med å forebygge drukning, gjennom å blant annet:
• Kartlegge den nasjonale drukningssituasjonen, utnevne en nasjonal ressurs for drukningsforebygging og sikre at nok ressurser er tilgjengelig.
• Utvikle og iverksette tverrsektorielle programmer for forebygging av drukning.
• Sørge for at strategisk planlegging og gjennomføring har en tverrsektoriell tilnærming
• Engasjere lokalsamfunn og støtte kampanjer for opplysning og atferdsendring for å forebygge drukning.
• Fremme kompetansebygging og internasjonalt samarbeid gjennom deling av erfaringer og beste praksis.