Foto: Foto og tekst: Christian Thomassen
To gode venninner, ulluer, termos og én mangeårig avtale. Sjøen er speilblank ytterst på Kadettangen i Sandvika. Marie og Bente ankommer godt påkledd til sin ukentlige avtale om glede, kulde og litt luksus.
De har badet lenge. Lenge før isbading ble et begrep med eget publikum.
– Vi har badet en gang i uken i mange mange år. Ikke alltid om sommeren da, smiler Marie, som om det skulle være det mest naturlige i verden.
– Det er det positive med å være pensjonist. Det å kunne trene og bade om morgenen. Og vi avtaler fra gang til gang og ser på værmeldingen, istemmer Bente før hun drar tråden tilbake til da det hele startet en sommer med håndballaget, for over tredve år siden.
– Den sommeren var det ekstra varmt og vi tok et bad etter treningen. Høsten kom og været var bra. Vi bare fortsatte og fortsatte. Så badet vi ut oktober og tenkte, at dette ville vi fortsette med, forklarer Bente.
Det er nettopp det: De fortsatte. Også når tilretteleggingen ikke følger årstidene.
– For noen år siden var det øverste trinnet i badetrappen borte, og da var det vanskelig å få badet, forteller Bente småirritert over minnet.
– Og kommunen svarte at de skulle ordne stigen når det var tid for det, altså til sommeren. Men da bader vi jo ikke.
Badeplassen ligger ytterst på bryggen nær badehusene og badstuen som kom i 2022.
– Den er blitt utrolig populær, den badstuen. Det er alltid folk her, sier Bente. Men badeveteranene bruker den ikke. De skifter ute, helt udramatisk, selv om vinden er sur og snøen tidvis ligger dypt på bryggen.
– Vi er gamle, og er ikke så opptatt av å ta oss ut lenger, sier Marie beskjedent.
– Vi blir jo ikke penere enn det vi er, kontrer Bente.
4 kalde grader
Når de først går uti, går det fort. Frostrøyken stiger opp fra vannkanten.
– Ohhh. Det er litt kaldt, sier Marie uten hutring i det vannet treffer.
– Friskt og godt, fortsetter Bente når hun kommer seg ned stigen.
Vi spør om temperaturen, og Marie svarer uten å gjøre et nummer av det.
– Det er nok 4 grader. Det er litt kaldt. Så orker nok ikke mye mer enn dette.
I stigen, med lua trukket godt ned, kommer smilet.
– Dette er friskt! Det var ikke så ille i dag, sier Marie. – Det er hendene som er kaldest, jeg kjenner det mest i fingrene, fortsetter hun, og minner oss på hvorfor badesko er kjekt også for å holde tærne varme og gå trygt i stigen og på bryggen.
– Om vinteren har vi alltid lue på. Jeg tar aldri hodet under vann, jeg altså.
– Nei, ikke jeg heller, for jeg bruker øreapparat, flirer Bente.
Et klesskift senere sitter smilet fortsatt bredt, men trygt på sittevennlige bryggetrapper.
– Jeg tror vi er ganske brukbare svømmere, begge to. For vi svømmer jo ellers også. Men vi har alltid hatt som en regel at vi ikke bader alene om vinteren, eller hvis det ikke er noen folk rundt, forteller Bente som om isbading aldri innebærer risiko.
For de som er nybegynnere har de begge et noen viktige tips.
– Du bør begynne på sommeren og høsten, og ikke midt på vinteren, sier Marie.
– Ellers er det jo det å gå sammen med noen som har gjort det før. Og så ha ullundertøy liggende klart til påkledning etter badingen, sier Bente.
– Du kan også bare holde deg i trappen og bare dukke deg der, forklarer Bente mens hun vil fremhever noe av det viktigste.
– Te har vi alltid med oss. Så sitter vi og skravler litt, fortsetter Bente og skjenker. Rutinen er god innarbeidet og et viktig bidrag til en koselig morgenstund for to.
– Vi skravler. Vi er jo jenter, flirer Marie.
– Godfølelsen varer jo hele dagen, fortsetter Bente, etter at Marie har gitt en leksjon om endorfiner og at kroppen har jobbet godt for å bli varm igjen.
