logo

Samarbeid og oversikt

Få oversikt – grunnmuren i god vannsikkerhet!
God vannsikkerhet starter med oversikt. Vi anbefaler at du gjennomfører en vurdering av vannsikkerheten i din kommune for å se hvor risikoen er størst, hvilke mangler som finnes og hvilke forbedringer som kan gjøres. Når du har dette bildet, blir det langt enklere å lage en tiltaksplan, og ikke minst følge opp arbeidet jevnlig. 

En viktig del av arbeidet handler om samarbeid. Det kan være alt fra ulike avdelinger internt i kommunen til frivillige organisasjoner og båtklubber. 

Mange kommuner har gode erfaringer med å etablere et eget råd for vannsikkerhet, der flere aktører møtes og bidrar med kunnskap og tiltak. Andre velger å koble drukningsforebygging på strukturer som allerede finnes, for eksempel beredskap eller folkehelse. 

Samarbeidet er viktig, men tydelig ansvar er avgjørende. Når alle vet hvem som har ansvar for hva – som svømmeopplæring, informasjon, sikkerhetsutstyr, vedlikehold og tilsyn – blir det enklere å holde oversikt, skape fremdrift og sikre at tiltakene faktisk blir gjennomført.

To praktiske eksempler 

Drukningsforebygging er uavhengig av størrelse

Tysvær og Oslo er to svært ulike kommuner. Både i omfang og antall innbyggere. Likevel lykkes begge ved å ta utgangspunkt i egne forutsetninger når de jobber med drukningsforebygging:

  • Tysvær bruker nærheten til innbyggerne, lokal forankring og tverrfaglige forum.
  • Oslo bygger bredt samarbeid, tydelig struktur og koordinering av mange aktører.

Disse eksemplene understreker at det ikke finnes én riktig modell for drukningsforebygging, men mange gode. Vi håper det inspirerer alle kommuner, store som små, til å komme i gang, ved å ta i bruk de ressursene de har lokalt.

Se ting i sammenheng:

Drukningsforebygging er komplekst og omfattende, fordi det krever innsats på mange områder og fra ulike aktører. Men husk at noe er bedre enn ingenting. 

Et godt sted å starte er å koble arbeidet med vannsikkerhet til et organ som allerede finnes i din kommune, for eksempel beredskap, folkehelse eller et annet tverrfaglig forum. Da sørger du for at drukningsforebygging blir diskutert av relevante avdelinger, fagmiljøer og eventuelt frivillige, båtklubber eller andre som kan bidra. 

Et godt tips er også å lære av andre. I over 40 år har Skadeforebyggende forum (Skafor) samarbeidet med kommuner og organisasjoner over hele landet for å forebygge skader og ulykker – og drukningsforebygging har alltid stått høyt på agendaen. I temaheftet «Drukningsforebygging – bli en nullvisjonskommune» presenteres enkle tiltak kommuner kan iverksette for å forebygge drukningsulykker.

Risikoanalyse: 

ET VIKTIG TILTAK FOR Å REDDE LIV. FØR ULYKKER SKJER!

En risikoanalyse kan være ett av de mest verdifulle verktøyene til en kommune. Dette arbeidet kommer alle innbyggerne i Norge til gode. Det handler om å forebygge ulykker for alle som ferdes ved, på eller i vann: barn som leker ved vannkanten, ungdom som bader i elver og fjorder, voksne som driver friluftsliv, turister som ikke kjenner forholdene, og nødetater som må rykke ut når noe går galt.

En gjennomført risikoanalyse gir kommunene et faglig beslutningsgrunnlag. Den beskriver hvor det er behov for tydeligere skilting, hvor redningsutstyr bør plasseres, hvilke områder som bør sikres bedre, og hvor det kan være nødvendig med livreddertilstedeværelse. 

Dette bidrar til å skape tryggere vannmiljøer, færre ulykker og lavere kostnader for beredskap og helsevesen. Et svært viktig grunnlag for drukningsforebygning i praksis.

Foto: NLS
Relevante områder

STEDER SOM KAN VÆRE AKTUELLE FOR SPESIELL RISIKOVURDERING

Kommunen har et tydelig ansvar for å forebygge skader og ulykker – også på, i og ved vann. Dette er forankret i både folkehelseloven og plan- og bygningsloven, og gjelder alt fra offentlige rom og virksomheter til ansatte og innbyggere.

For å kunne sette inn riktige tiltak, trenger kommunen oversikt. Ved å samle kunnskap om risiko, ferdigheter, informasjonsinnsatser, sikkerhetsutstyr og aktuelle samarbeidspartnere, blir det enklere å prioritere og bygge trygghet der behovet er størst.

  • Offentlige badeplasser (som er listet opp på kommunens nettsider, inkl. flytebrygger, stupebrett)
  • Offentlige kaier/gjestekaier
  • Offentlige steder med ferdsel langs vannfront
  • Det finnes en egen ordning for kommuner som ønsker “Blue flag” på sine badeplasser
  • Det kan også være aktuelt å vurdere om private områder som benyttes av allmenheten også bør risikovurderes.
Kartlegging er nøkkel til innsikt

Hvor mange? Hvor mye? Hvor? Trenger vi denne?

For å vite hvordan du skal jobbe med vannsikkerhet, må du først vite hva som gjelder i din kommune. Et naturlig sted å starte er derfor å samle kunnskap om og vurdere vannsikkerheten lokalt.

Faktabasert kartlegging gir et helhetsbilde som gjør det lettere å prioritere tiltak og sette i gang arbeidet på en strukturert måte. 

Overblikk og innsikt 

Hva du bør vite om din kommune:

  1. Hvor mange innbyggere kommunen har
  2. Hvilke svømmeferdigheter ulike grupper besitter
  3. Hvilke vannmiljøer som finnes (sjø, elv, innsjø, badeplasser, brygger, havner osv.)
  4. Potensielle risikoområder
  5. Hvilke informasjonsinnsatser som finnes
  6. Hvilket sikkerhetsutstyr som er på plass
  7. Hvilke aktører som kan bidra i arbeidet

Ingen redder liv alene. 

Gjennom nesten 50 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobbet for å gjøre livreddende kunnskap mer tilgjengelig – for deg, meg og for helsepersonell i hele den akuttmedisinske redningskjeden.

Foto: Norsk Luftambulanse

Skap oppmerksomhet, felles forståelse og sett igang en tankeprosess. 

TRYGGHETSVANDRINGER KAN REDDE LIV.

Trygghetsvandringer kan være et nyttig supplement til kartleggingen.

En trygghetsvandring handler om å samle en gruppe. Gjerne på tvers av enheter og fagmiljøer og sammen se hva som kan gjøres for å styrke sikkerheten i et utvalgt område. Målet er å skape trygge og tilgjengelige omgivelser som forebygger ulykker. 

Trygghetsvandringer langs sjøen eller på badeplasser kan gi verdifull innsikt og føre til tiltak som redder liv. Hos Skadeforebyggende forum (Skafor) finner du både nyttig  informasjon og praktiske guider du kan bruke. 

Etablering av badstue etter plan- og bygningsloven.

Regelverk til å bli svett av

Det å starte og drive badstue være utrolig givende og gøy, enten man vil skape sin egen arbeidsplass eller drive en ideell forening sammen med andre. Men hva er lov? En barriere for mange, er at nyttige ressurser ligger spredd, og er krevende å få oversikt over.

For å hjelpe norske kommuner, har Norges Badstulaug utviklet  en veileder som skal behandle søknader om å etablere badstue etter plan- og bygningsloven.

Målet med veilederen er å gjøre søknadsprosessen mer rettferdig og forutsigbar for alle som ønsker å etablere badstue, og å gjøre jobben enklere for dem som behandler søknader i kommunene.

Foto: Norges Badstulaug

Denne modulen er foreløpig - som potensiell effektivisering/oppsummering av Råd og anbefalinger 

x

En trygg redningsstasjon bør inneholde: 

  • Livbøye,
  • Redningshake med krok og
  • Redningsstige.
  • Det bør være merking med koordinater, nødnummer og bruksanvisning.
  • Vi anbefaler også belysning.

Y

 

Livbøye 

  • skal kunne holde to personer flytende.
  • Den skal henge fritt og være lett tilgjengelig.
  • Kastelinen skal være minst 25 meter.
  • Den skal merkes med koordinater, nødnummer og bruksanvisning

Z

Redningsstige på redningsstasjon skal være 

  • 3–5 meter lang og
  • være utstyrt med armbeslag (løftekroker under armhulene)

Å

Fastmontert redningsstige (kai, havn, badeanlegg). 

  • Nederste trinn skal stå én meter under vann ved lavvann.
  • Den skal ha bøyle eller håndtak som gjør det lettere å komme opp.