logo

Sikkerhetsutstyr, vedlikehold og tilsyn

Sørg for synlig, tilgjengelig og pålitelig redningsutstyr

Tilgjengelig og godt vedlikeholdt sikkerhetsutstyr kan utgjøre forskjellen når en ulykke skjer. 

Som kommune bør du sørge for at livbøyer, stiger og annet redningsutstyr er plassert på badeplasser, kaier og havner, og at alt er synlig, lett tilgjengelig og i god stand. Regelmessig tilsyn og vedlikehold er avgjørende for at utstyret fungerer når det trengs.

En viktig historie fra Kystverket  

REDDET AV EN STIGE

Jan-Ola bruker alltid flyteplagg når han måker snø av båten. Likevel holdt et ufrivillig iskaldt bad i småbåthavna på å koste han livet i vinter. 

Den splitter nye stigen, og entringstauet som ble montert kort tid før ulykken, bidro til å redde livet til Jan-Ola.

Foto: Kystverket

Hva betyr dette i praksis?

1. Rutiner og ansvar

I praksis handler det om å ha oversikt over hvor redningsutstyr er plassert, hvem som har ansvar for tilsyn og hvordan mangler følges opp. Faste rutiner for kontroll og vedlikehold sikrer at utstyret fungerer når det trengs.

2. Riktig utstyr med riktige egenskaper

Redningsutstyr redder liv når det er synlig, tilgjengelig og tilpasset bruk. Anbefalte krav til livbøyer, stiger og annet utstyr gjør det enklere å handle raskt og riktig i en nødsituasjon. 

Redningsstasjoner skal redde liv

En redningsstasjon er ofte det første og viktigste hjelpemiddelet når en ulykke skjer. Riktig utstyr redder liv, men bare når det er komplett, synlig, lett tilgjengelig, godt merket og jevnlig vedlikeholdt. Når redningsstasjoner har riktig utstyr og er riktig plassert, blir det enklere for hvem som helst å handle raskt og riktig i en kritisk situasjon. 

En trygg redningsstasjon bør inneholde: 

  • Livbøye
  • Redningshake med krok
  • Redningsstige
  • Merking med koordinater, nødnummer og bruksanvisning
  • Anbefalt belysning 
Foto: Pexels

Råd og anbefalinger 

Redningsstasjon

En trygg redningsstasjon bør inneholde: 

  • Livbøye,
  • Redningshake med krok og
  • Redningsstige.
  • Det bør være merking med koordinater, nødnummer og bruksanvisning.
  • Vi anbefaler også belysning.

Anbefalte egenskaper ved sikkerhetsutstyr

 

Livbøye 

  • skal kunne holde to personer flytende.
  • Den skal henge fritt og være lett tilgjengelig.
  • Kastelinen skal være minst 25 meter.
  • Den skal merkes med koordinater, nødnummer og bruksanvisning

Redningsstige på redningsstasjon

Redningsstige på redningsstasjon skal være 

  • 3–5 meter lang og
  • være utstyrt med armbeslag (løftekroker under armhulene)

Fastmontert redningsstige

Fastmontert redningsstige (kai, havn, badeanlegg). 

  • Nederste trinn skal stå én meter under vann ved lavvann.
  • Den skal ha bøyle eller håndtak som gjør det lettere å komme opp.

Kystverket og Sjøfartsdirektoratet deler enkle tiltak som gjør havna tryggere
 

En stige alene, gjør ingen trygge

Alle med ansvar for kai- og bryggeanlegg må ha et bevisst forhold til sikkerhet og forebygging av ulykker. Det kan være kommuner, båtforeninger, styret i sameier, velforeninger eller privatpersoner.

Noe av det viktigste er å ha nok leidere som stikker dypt ned i vannet, redningsbøyer og god belysning, samt å fjerne rot og gjenstander folk kan snuble i.

Bruk av flyteutstyr kunne med stor sannsynlighet ha reddet flere av dem som har omkommet i denne typen havneulykker. Av de 42 som omkom mens båten var fortøyd, var det kun to som hadde på seg redningsvest eller annet flyteutstyr. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet presiserer derfor at vesten bør tas på så tidlig som mulig.

Filmen nedenfor viser hvordan det ikke bør se ut.(Wee-filmen ligger inne i det lys-orange feltet)

Foto: ILLUSTRASJON: Kystverket/Sjøfartsdirektoratet
Det er altfor mange ulykker med fall fra brygger. Men med enkle tiltak kan havna gjøres tryggere.

Har du tips eller spørsmål?

Hvis du har innspill til hvilke temaer vi bør belyse nærmere, setter vi stor pris på om du tar kontakt. Vi tar også gjerne i mot tips til innhold, eller spørsmål du ønsker å få belyst eller avklart.

Sikkerhet skal ikke koste penger. Vi anbefaler at kommuner tilbyr minst ett sted der innbyggere kan låne utstyr som flytevester, ispigger og kasteliner. Slik gjør du det enklere for alle å ta trygge valg ved vann. Kommunen kan også samarbeide med frivillige organisasjoner om aktiviteter som livredningskurs, selvberging og vannvettopplæring. Vi oppfordrer også kommuner til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å tilby kurs i kast av livbøye, selvberging, livredning, risikoanalyse og vann- og isvett.

Har dere en utlånsordning i din kommune?

Mange ulykker skjer fordi folk mangler riktig utstyr. Det finnes ulike utlånsordninger av vannsikkerhetsutstyr for innbyggere. Gjennom samarbeid med BUA og Frilager sørger f.eks friluftsrådene for at redningsvester i alle størrelser er gratis tilgjengelig for innbyggerne. Sjekk hva din kommune kan tilby.

I Rogaland har ordningen Frilager gjort det mulig for skoler og privatpersoner å hente ut alt fra kanoer til redningsvester heldigitalt. Dette sikrer at økonomi aldri blir en barriere for sikker ferdsel på vannet. 

Trygge badeplasser styrker både folkehelse og beredskap

Historien om hvordan Bergen fant veien tilbake til vannet

Masteroppgaven Badebyen Bergen – En tilgjengelig sjøfront for badeløver av Tanita Skyttermoen Guldbrandsen dokumenterer ikke bare behovet for bedre tilrettelegging ved sjøen. 

Den peker på hvordan enkle tiltak i sjøfronten kan gi store samfunnsgevinster.

Sikker sjøfront – en veileder om drukningsforebygging for Fjordbyen i Oslo

Fjordbyen Oslo - åpen og tilgjengelig for byens innbyggere

Arealer som tidligere ble brukt til havnevirksomhet brukes helt annerledes i dag. Kommunen har frigjort så mye som mulig av havnearealene til bolig, næring og rekreasjonsområder. På denne måten er fjorden integrert som en del av byen og åpnet til glede for Oslos befolkning.

Gjennom utviklingsperioden har det vært jobbet godt og skikkelig med sikkerhet og drukningsforebygging på kryss og tvers

Veilederen er tilgjengelig for alle.

Standard for redningsmateriell i Københavs havn

Retningslinjer til inspirasjon.

Så lenge det ikke finnes lovgivning på området, må vi bygge på erfaringsgrunnlag fra alle vi kan. Redningsmateriell kan være forskjellen på på liv og død.

Organisasjonen By & Havn, i København, har utviklet retningslinjer for redningsmateriell på de områdene de selv eier, men som i Oslo, er det ikke slik at det er én aktør som eier alle eiendommer som ligger i vannkanten. 

Det er opp til enhver eiendomsbesitter å gjennomgå og vurdere om retningslinjene bør implementeres. 

Som By og Havn sier selv: "Havnesikkerhet, kan kun løftes i fellesskap og vi håper at dere vil være med."

Sertifiseringsordningen "Sikker Havn" (FLID, DK)

Flid utvikler trygge, danske lystbådehavne

Våre danske venner sier: "At begrænse drukneulykker er et vigtigt mål, men "nær-ved-ulykker" bør man også have for øje. I DK har vi 5-7 druknetilfælde årligt, men vi har ca. 3.000, der falder i vandet og må hjælpes op."

Alt for mye redningsutstyr mister sin funksjon. Det skal virke hele året og hver gang det brukes!

Derfor er de svært opptatt av at tilgjengelig utstyr kontrolleres regelmessig. 

Kommunen bør vite hvem som kontrollerer , hvor ofte det kontrolleres, og hvordan kontrollen dokumenteres. 

Norsk Luftambulanse - Kampen mot isvannet

Kollfinn Buvik (80) skulle bare...

I havna er det stille, med unntak av Kollfinn som tråkker seg gjennom knusktørr nysnø. Rundt båten har sjøen fryst til større isflak.

Med en kost i hånden, klatrer Kollfinn opp.

– Jeg begynner å koste snøen av presenningen, forteller han. 

Så mister han fotfestet. Den 80 år gamle kroppen sklir ut i vannet og lander rett på ryggen. 

Det han ikke vet, er at det skal ta 58 minutter før han får hjelp.

Foto: Thomas Kleiven. Tekst: Marthe Nymoen