Svømme- og livredningsopplæring i skolen
Gi alle elever trygghet og mestring i vann – året rundt
Alle barn skal få muligheten til å bli trygge i vann. Som kommune har du ansvar for å sikre god og likeverdig svømmeopplæring i tråd med opplæringsloven, slik at alle elever får mulighet til å nå kompetansemålene innen svømme- og livredningsopplæring i grunnskolen – uavhengig av hvilken skole de går på og hvilket funksjonsnivå de har.
God opplæring handler også om erfaring ute. Elevene bør få prøve seg i ulike årstider, slik at de lærer hvordan temperatur og vær påvirker både kroppen og svømmeferdighetene. Kommunen bør samtidig ha systemer for å kartlegge elevenes måloppnåelse, slik at ingen faller utenfor. Når du legger til rette for dette, gir du barn ferdigheter som varer livet ut og som kan redde liv.
I 2015 startet Norges Svømmeforbund og klubbene i Bergen et samarbeid med Bergen kommune om å utvikle “Svøm Bergen”, en modell der lærere og instruktører underviser sammen. Resultatet er et tilbud med høy faglig kvalitet og jevn opplæring for alle elever i kommunen.
Etter 10 år viser tallene:
• Rundt 40 000 elever har deltatt
• Over 100 000 instruktørtimer er levert
• Måloppnåelsen i læreplanen er svært høy
• Modellen har vist seg å kunne redde liv
• Samarbeidet løfter kvaliteten for alle parter.
Tilsvarende modeller finnes nå i Stavanger, Fredrikstad og Tromsø.
Kommunen har ansvar for å sikre at:
Kommuner løser svømmeopplæring på ulike måter, men gode erfaringer fra hele landet peker på noen grunnleggende prinsipper:
1. Tilstrekkelig undervisningstid
Elever trenger nok timer til faktisk å nå kompetansemålene, ikke bare å «få et tilbud». Opplæringen bør skje jevnlig gjennom hele grunnskolen for å vedlikeholde ferdighetene.
2. Kvalifiserte instruktører og lærere
Opplæringen skal gis av ansatte med riktig kompetanse. Samarbeid mellom lærere og instruktører fra klubber gir gode resultater. Mange kommuner rapporterer om høyere kvalitet når fagmiljøer samarbeider.
3. Rettferdig fordeling av bassengtid
Bassengkapasitet må fordeles likt mellom skolene og sikre at alle elever får samme mulighet til å lære.
4. Erfaring i ulike årstider
Elevene bør få kjenne på hvordan temperatur, vær og strøm påvirker kroppen og ferdighetene. Dette er helt avgjørende for mestring i reelle situasjoner.
5. Systemer for å kartlegge måloppnåelse
Gode verktøy for å følge opp elevenes progresjon sikrer at ingen faller utenfor og gir oversikt over hva som trengs videre.
6. Jevnlig opplæring gjennom hele skoleløpet
Svømme- og livredningsopplæring bør ikke være et engangstiltak. Når ferdigheter bygges og vedlikeholdes over tid, blir elevene tryggere, mer selvstendige og bedre rustet til å håndtere reelle situasjoner.
Trenger du hjelp eller inspirasjon?
EFFEKT FRA FØRSTE SVØMMETAK
På Svømmedyktig.no finner du verktøy og ressurser som støtter opplæringen i svømming, selvberging og livredning:
'Kaldtvannsprøven' viser ikke bare svømmeferdighet – den viser overlevelseskompetanse.
SVØMMEOPPLÆRINGENS VIKTIGSTE AVGANGSBEVIS
Å kunne svømme 25 meter i et oppvarmet basseng er én ting. Det er noe helt annet å forstå kroppen, mestre pusten og situasjonen når vannet er 15 grader og vinden blåser.
'Kaldtvannsprøven' som kvalitetsbevis i kommunens svømmeopplæring
Det er ikke et offisielt begrep i læreplanen, men et praktisk, pedagogisk begrep som kan brukes for å tydeliggjøre målsettingen om mestring i realistiske vannforhold. Den fungerer som:
Kommuner som prioriterer dette, styrker ikke bare elevenes ferdigheter, de reduserer risiko, øker trygghet og bidrar aktivt til å forebygge drukningsulykker.
Eksempler på tverrfaglig samarbeid
RS Trygg i vann
Risikovurdering, selvberging og livredning i vann utendørs, for grunnskolen.
RS Trygg i vann er Redningsselskapets praktiske opplæringsprogram i vannkompetanse for ungdomsskoletrinnet – og over 50 000 elever har allerede gjennomført kurset. Programmet er tett knyttet til kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving og gir skolene et ferdig, kvalitetssikret opplegg som er enkelt å ta i bruk.
Slik sikrer Færder kommune høy kvalitet i svømme- og livredningsopplæringen – uten egen svømmehall
Færder kommune har utviklet en helhetlig og effektiv modell som kombinerer innendørs svømmeopplæring med praksisnær sjø- og livredningstrening i samarbeid med Tønsberg seilforening. Modellen gir jevn progresjon, realistiske erfaringer og høy måloppnåelse – og kan inspirere andre kommuner som ønsker å styrke elevenes ferdigheter og sikkerhet i vann.
Les mer om hvordan Færder organiserer ressursbruk, samarbeid, bemanning og opplæring – og hvordan dette gir resultater for både elever og skoler.
«Trygg i vann – mer enn svømming»
Hvordan Friluftsrådet + lokale skoler skapte vannkompetanse ute i naturen
I en tid der så mange som 95 mennesker mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2024, er det stadig viktigere å snu overvåkning og frykt til aktiv læring og mestring ved vannet.
Oslofjordens Friluftsråd har tatt grep.
Sammen med skoleklasser, lærere og frivillige har de innført Trygg i vann – et undervisningsopplegg rettet mot elever og voksne som lærer ferdigheter for trygg ferdsel i, ved og på vann. Kurset kombinerer praktisk livredning, sjøvettopplæring og opplevelse i naturen, der målet er at flere føler seg trygge i elementet de elsker å bruke så ofte.
Dette handler ikke bare om teknikk, men om trygghet og glede – og om å gi barn og voksne ferdigheter de kan bruke hele livet. Å lære å vurdere risiko, å kjenne vannets krefter, å redde seg selv og andre – det er livskompetanse. I tillegg styrker slike kurs samarbeidet mellom skole, kommune og frivillig sektor – noe som gjør hver enkelt arena tryggere for alle.
Kaldt vann - varm læring
Når elever får kjenne på kulde, puls og kontrollert utfordring, utvikler de ferdigheter som gjør dem tryggere både i vann og i hverdagen.
Færder kommune tilbyr en praktisk veiledning som gjør vinterbading til en trygg, positiv og sosial læringsaktivitet for både lærere og elever. Aktiviteten gir økt motivasjon og bygger fellesskap – samtidig som den hever skolens kompetanse innen svømming og livredning.
Les mer om hvordan vinterbading kan bli en attraktiv del av din skoles praksis.
Vannkompetanse i barnehagen
Prosjekt "Vannkompetanse i barnehagen" er starten på noe større: En nasjonal bevegelse for å gi alle barn i Norge like muligheter til trygghet, mestring og livsglede i vann.
Sammen med barnehagene i Alna og Stovner er vi i gang med å utvikle et praktisk program for vannkompetanse – med aktiviteter, retningslinjer og idébank for barnehageansatte.
Verktøyene skal gjøre det enklere for barnehager å jobbe trygt, lekent og faglig forankret med vannaktiviteter gjennom hele året – både ute i naturen og i barnehagens nærmiljø. Overføringsverdien til skolesvømming er enorm.
Et supplement til skolens ordinære undervisning
LEIRSKOLEN SOM MESTRINGSARENA
Gjennom praktisk og læreplanforankret undervisning, i trygge rammer bidrar leirskolene til økt mestring, ansvar og bevissthet rundt sikkerhet – viktige elementer i både kommunenes helhetlige forebyggingsarbeid og skolens arbeid med livsmestring.
Leirskoleopphold gir elevene et tydelig miljøskifte, som kan bidra til økt læring og større bevissthet rundt sikkerhet, ansvar og samhandling. Når undervisningen flyttes til nye omgivelser, får elevene mulighet til å:
Leirskoleforeningen legger til grunn at sikkerhet, mestringsopplevelser og læringsutbytte skal stå sentralt i alle leirskoleopphold. Aktivitetene ledes av kommunalt tilsatt undervisningspersonale med pedagogisk utdanning og spisskompetanse, noe som bidrar til høy faglig kvalitet og god ivaretakelse av elevene.
For kommuner som ønsker oversikt over kvalitetssikrede leirskoleopphold, kan Leirskoleforeningen være en inngang til aktuelle tilbud.
Svømming er en fantastisk idrett fordi den passer for alle – uansett ferdighetsnivå.
Visjonen til Norges Svømmeforbund -"Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder" - beskriver drukningsforebygging i praksis.
I praksis er det så enkelt som at jo flere svømmere vi utdanner, jo bedre er vi i stand til å møte Regjeringens nullvisjon mot drukning.
Norges Svømmeforbund har samlet en hel rekke gode verktøy og hjelpemidler knyttet til svømmeopplæring på sine hjemmesider. I tillegg finner du en mengde nyttige hjelpemidler i idrettsbutikken.
Noen eksempler
Slik lærer du å svømme
En helt sentral bok er "Slik lærer du å svømme". Boken er skrevet for alle som skal lære barn og voksne å svømme, eller som ønsker å lære å svømme på egenhånd.
I boken vil du finne leker og øvelser for å gjøre elevene trygge i vann. Svømmedyktighet oppnås gjennom øvelser for vanntilvenning, samt kjernefunksjonene dykke, flyte, gli og fremdrift.
Øvelsene i boken dekker innholdet i kompetansemålet for fjerde trinn.
Smart bassengutnyttelse
Alle forslagene til bassengutnyttelse er utviklet i samarbeid med Norges svømmeforbund og bygger på undervisningsmaterialet «Veien til svømmedyktighet»
"Veien mot svømmedyktighet".
Dette er et timeopplegg på 40 undervisningstimer basert på opplæringsmetodikken fra boken "Slik lærer du å svømme". Det er tatt hensyn til Læreplanens mål om at alle elever skal være svømmedyktig ved utgangen av 4. trinn. Hver time inneholder mål og beskrivelse av målet, samt 30 minutter undervisning med utvalgte øvelser.
SVØMMEKNAPPEN
Svømmeforbundet har et merketilbud til alle – barn og voksen, nybegynner og storsvømmer. Alle kan sette mål og bli en bedre svømmer.
Vannkompetanse er mer enn svømmeferdigheter
Utprøving er veien til suksess
Prøveprosjektet handlet om å gi barn erfaring på hvordan det å bade ute i naturen, påvirker både sikkerhet og opplevelse.
Ett av fokusområdene under svømmeskolen var å lære barn den største forskjellen mellom å bade i en svømmehall og ute i Mjøsa, som er deres nærmeste badeplass.
Sikkerhet og sjøvett for sjøens "myke trafikanter"
Roing skal være en trygg aktivitet. Forbundet KYSTEN prioriterer sikkerhet høyt når vi ferdes på eller ved sjøen.
Når vi er ute og ror er vi sjøens «myke trafikanter». Vi sitter med ryggen i fartstretningen i små, spinkle farkoster. Vi er helt avhengige av andre som er på sjøen tar hensyn til den som ror.
Roeren selv må også gjøre sitt beste for å manøvrere båten slik at den ikke skaper fare eller er til sjenanse for andre. I trange farvann må vi holde unna større nyttefartøy eller andre båter som er tyngre å manøvrere.